Dobbelklikk på bildene for forstørring
Rapport fra Kjells tur til Friisvegen april 2011
Oslo, 24.04.2011
Gubben gir seg ikke!
Også i år fikk jeg til en ”ekspedisjon” til Friisvegen. P.g.a. sen påske og lite snø valgte jeg å dra i forkant av påsken. Dro opp onsdag 13.04. På forhånd hadde meldingene om lite snø gjort meg litt betenkt, men et kraftig snøfall dagen før fikk meg til å se litt mer optimistisk på tilværelsen. Dere har hørt påstanden om at Murphy var en optimist?
Da jeg kom i gang med trekking av pulk ved to-tiden, viste det seg at den tunge og våte dypsnøen gjorde det tungt å dra. Det ble uhorvelig slitsomt oppover bakkene i retning Friisbua. På det tyngste måtte jeg hvile etter en meter eller to, for å få ned pulsen og trekke pusten. Dette tok sin tid, så jeg kom ikke til teltplassen før i kveldinga. Hadde det ikke vært for at kondisen er bedre enn noen gang etter mye skigåing (mer enn 140 mil denne sesongen), så ville jeg ikke ha klart å komme fram i det hele tatt. Det ble å sette opp teltet i halvmørke, men det gikk. Denne gangen var det mulig å sette det opp på en reinmoserabb, noe som gjorde det mindre plundrete og en del tørrere.
Mangelen på snø gjorde skiturene mindre fornøyelige enn tidligere. Mange steder var det bare isholke mellom barflekkene. Det gjorde også turene kortere. Men det ble en topptur til Hirisjøhøgda (1392m), med lunch i le av varden. Viser under også et bilde fra samme turen i 2007, så dere kan få et inntrykk av forskjellen i snøforholdene.
Fredag feiret jeg min 70-årsdag. Det ble stor stas med hela i telttaket. Laget en bedre middag, indrefilet med rødvin og greier. Viser under et bilde av kaoset i teltet etter matlagingen. (For å markere at jeg ikke er helt asosial og for ikke å snyte slekt og venner for en festlighet, har jeg invitert nærmeste slekt og noen få utvalgte venner til en middag på Egeberg-restauranten litt senere.)
Det varme været og snøsmeltingen gjorde at jeg valgte å amputere turen etter tre dager. Hadde jeg ikke gjort det, ville det ikke ha vært mulig å dra pulken tilbake på bar mark.
Tross alt, da jeg kom hjem, var jeg enig med meg selv i at jeg hadde hatt en fiin tur.
